[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Posten skal fram

Satser stort på de nye
elektroniske tjenestene


Posten kvesser klørne. Målet er å overleve på den teknologiske slagmarken. Om kort tid vil postledelsen legge fram sine elektroniske planer.

Heidi Egede-Nissen

Trauste Posten tar skrittet inn i dataalderen. Nå planlegges en omfattende satsing innen elektronisk betalingsformidling, elektronisk formidling av brev og EDI-løsninger i lettgodstrafikken.

Tele- og datateknologi kan gjøre Posten avleggs, hvis ikke institusjonen møter utfordringene med samme mynt. Svaret er mer elektroniske tjenester.

Postledelsen er nå midt i en prosess hvor de vurderer hva det skal satses på og hvor mye penger som skal legges i nye elektroniske tjenester. På intern IT-virksomhet bruker Posten i dag solide 650 millioner kroner årlig.

-- Posten har vært informasjonsformidler i snart 350 år. I tillegg er vi størst i Norge innen logistikk. Disse to faktorene gjør at vi har svært gode forutsetninger for å hevde oss i informasjonssamfunnet, sier Leif Buseth, direktør i Postnett og med i konsernledelsen .

Han og Lars Kalfoss, leder for Postens elektroniske nett, er med på å legge premissene for Postens forretningsstrategi inn i neste århundre.

SDS på plass

En av de viktigste brikkene er på plass. Nemlig kjøpet av Statens Datasentral (SDS). For 220 millioner kroner sikret Posten seg statens «IT-juvel», som har gått med overskudd ni år på rad.

Posten skal bruke SDS som sitt instrument for nye elektroniske tjenester. Hele Postens infrastruktur og datadrift ble lagt inn i SDS den dagen kjøpet var et faktum.

-- Vi vil få en markert overgang til elektroniske tjenester. Den nye teknologien gjør et vesentlig innhogg i våre basistjenester. Dette er en utvikling vi må møte. I stedet for å bygge opp alt fra «scratch» valgte vi å kjøpe en eksisterende aktør, sier Kalfoss.

Som en konsekvens av IT-satsingen har Posten solgt seg helt ut av Telepost Communications, Internett-operatøren Posten eide sammen med Telenor.

-- Telepost var ikke svaret. Posten fant det mest riktig å skille lag med Telenor. Vi fikk en god pris av Telenor. Og vi har forhandlet fram en avtale vi er godt fornøyd med, sier Buseth, som ikke vil ut med hvor mye Posten fikk for sine aksjer i Telepost.

I tillegg har Posten opsjon på å overta all programvaren som er tilgjengelig på Telepost fra 1. juli i år. Posten vurderer nå om denne opsjonen skal benyttes.

Hybridpost

-- Hvis vi vil, kan vi gjøre noe tilsvarende som Telepost. Om dette er hensiktsmessig for oss, vurderer vi nå. Men det blir ikke snakk om å etablere en parallell til Telepost. Vi må se dette markedet fra vårt ståsted og våre behov, sier Buseth.

Dersom Posten skulle bestemme seg for å satse på Internett-markedet vil det bli i forhold til de tjenestene Posten skal levere, som formidling av brev, lettgods og postordre.

Om Posten gjør alvor av å etablere en tilsvarende virksomhet som Telepost, er heller ikke det mest interessante, mener Kalfoss. Han karakteriserer dette som en smal nisjesak.

Det er viktigere for Posten å verdiøke sine eksisterende tjenester. Et eksempel er at det fysiske brevet trenger elektroniske koblinger. En videreutvikling av brevet kaller Posten hybridpost. Selv det trauste brevet trenger en ansiktsløftning, mener Posten.

Hybridbrevet er et elektronisk dokument du kan sende til mottakere uten e-post. Brevet, med vedlegg, sendes som x.400-melding til Posten, hvor det her skrives ut, konvolutteres og sendes mottaker.

-- Nyskapningen hybridpost er en blanding mellom e-post og vanlig brev som vi vil satse videre på, sier Buseth.

Postbankens rolle

Verdiøkning av tjenester vil også bli viktig for Postbanken. Postbanken har rett og plikt til å bruke Postens fysiske elektroniske nett, og er en av de største brukerne av nettet i dag.

-- Postbanken er inne i en situasjon hvor folk går over til elektronisk betalingsformidling, og den fysiske trafikken går ned. Her er det et marked og behov for å levere tjenester. Vi ser at dette er et område SDS er nødt til å være gode på, sier Buseth.

For mens Posten opplever en vekst i formidling av brev og pakker, er det en nedgang i betalingsformidling over skranke på postkontoret. Posten må derfor satse enda mer på «det pengeløse samfunn».

-- Dette er et felt som vil vokse mye, særlig når vi ser på den samordningen som er på gang mellom bankene og Postbanken. Nye tjenester vil komme, og vi vil satse rundt basisområdene våre. Skal vi være i markedet må vi være gode på betalingsformidling, sier Buseth.

-- Transaksjoner hos oss er billigere enn i bankene, men det hjelper ikke når fysisk transaksjon er mye dyrere enn elektronisk. Folk flest er ikke villig til å ta ut penger manuelt når de kan gjøre det for en brøkdel av prisen elektronisk, sier Buseth.

Posten må være med i det markedet der trafikken kommer. Alternativet er at andre, særlig bankene, tar over alt, mener Buseth.

Utkonkurrerer seg selv?

Buseth og Kalfoss er klar over at Posten med sin aggressive datasatsing er med på å konkurrere med seg selv. Men Posten har ikke noe valg, mener de.

-- IT-revolusjonen er i ferd med å forandre hele vår tilværelse. Vi har besluttet å være med i dette markedet. Og vi har alle forutsetninger for det, både når det gjelder kompetanse og det nettverket vi sitter på. Vi kaster oss ikke ut på dypt vann. Vi bygger ut fra de områdene vi er gode på, sier Buseth.

Overgangen til mer elektroniske tjenester kan på noe sikt få innvirkning på antall ansatte i Posten, innrømmer Buseth. Men den teknologiske utviklingen går sin gang, uavhengig hva Posten gjør.

Men utviklingen vil ikke få dramatiske konsekvenser, tror postledelsen. Det blir snarere snakk om å flytte personer fra oppgaver som bygges ned, til områder som bygges opp.

Stortinget pålegger Posten å opprettholde en del ulønnsomme postkontorer. Den biten er i seg selv uproblematisk. Men nå opplever Posten en dramatisk nedgang i skranketrafikken, noe som gjør at underskuddet i ekspedisjonsnettet øker mye mer enn det Stortinget betaler.

-- Om Stortinget nå skulle si at de dekker dette også, vil det raskt vise seg at den summen blir veldig stor. Det er lite realistisk å tro at politikerne vil fortsette med å subsidiere postkontorer ingen egentlig har bruk for. Den dagen det skjer får vi et kjempeproblem, for da må vi gå til masseoppsigelser. Hvis ikke vi får gjøre en tilpasning nå, samtidig som vi har volumvekst på fysisk brev og lettgods, vil vi få problemer, sier Buseth.

Han regner med at veksten i fysiske brev vil kulminere om noen år. Ved århundreskiftet vil brevet, slik vi kjenner det, bli mindre viktig. Når det skjer må Posten ha sørget for å være en stor aktør i det norske markedet. Hvis ikke må Posten legge opp en strategi for nedbygging.

POSTEN FORNYES: Vil postkassene med tiden forsvinne? Leif Buseth, direktør i Postnett og ny styreformann i SDS, planlegger storsatsing på elektroniske tjenester i Posten. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

MER ENN FRIMERKER: Lars Kalfoss, leder for Postens elektroniske nett, er med på å legge premissene for Postens forretningsstrategi inn i neste århundre. (Foto: Heidi Egede-Nissen)


Kort om Posten
* Posten har landets mest omfattende logistikk og distribusjonenett. Posten bruker 650 millioner årlig på egen IT-virksomhet.

* Posten har årlige inntekter på ti milliarder kroner. De er den største virksomheten i antall årsverk i Norge, med 30.000 ansatte. 30 prosent av inntektene kommer fra monopoldelen. Resten er konkurranseutsatt.

* Posten har 2.400 postkontorer. Omlag 900 er utstyrt med elektroniske skrankemaskiner, direkte koblet opp mot Postens datasentral, som nå er innfusjonert i SDS.

* Posten ser for seg mange nye elektroniske tjenester ved hjelp av SDS, f.eks. EDI, e-post, datadrift osv.

Frontsoldat


Statens Datasentral er Postens instrument i den elektroniske kampen. Posten forventer mye av sin nye frontsoldat.

-- Vi legger opp til et tett samarbeid mellom oss og Posten. Posten vet endel om hva de vil ha og hvordan de vil gjøre det. Vi har jobbet kommersielt med blant annet EDI, som nå betaler seg. Vi vil møte det behovet Posten har for nye tjenester, sier Knut Ottem, administrerende direktør i SDS.

Posten kan gjøre et kvantesprang teknologisk og forretningsmessig ved å bruke SDS på en riktig måte, mener han.

SDS vil ha et todelt forhold til sin nye eier, Posten. De har sin egen kundebase og skal fortsatt utvide dette kundegrunnlaget. Men Posten og Postbanken vil ha klare behov, der SDS skal brukes.

-- Vi skal bruke SDS på områder hvor vi skal satse, og gå inn med penger. Hvordan vi bruker SDS kan variere fra sak til sak, sier Leif Buseth.

PÅ POST: Knut Ottem og resten av staben i SDS blir Postens «elektroniske» soldater. (Foto: Laila B. Carlsen)

Telenor konkurrent


-- Vi kan etablere en tilsvarende operasjon til Telepost over natta, hvis vi finner det lønnsomt, sier Leif Buseth.

Men han forsikrer at dette i så fall ikke vil bli en kopi av Telepost, som tar mål av seg å konkurrere med Telenor.

Ledelsen i Posten vil helst ikke snakke om det, men mange i IT-miljøet tror Telenor kan bli Postens tøffeste konkurrent. I så fall vil det bli konkurrenter med samme eier. Spørsmålet er om samferdselsminister Kjell Opseth vil tolerere det.

Leif Buseth i Postnett er ikke enig i at Telenor blir hovedkonkurrent. Til det driver Posten og Telenor for forskjellig virksomhet, mener han.

-- Vår basis er informasjon. Telenors basis er kommunikasjon. Vi vil ikke gå inn på hverandres basisområder. Men på noen områder kan vi møtes som konkurrenter, innrømmer Buseth.

Han ser at Telenor og Posten kan møtes som konkurrenter innen for eksempel EDI-meldingsformidling eller betalingsformidling.

-- Jeg vil ikke overdramatisere dette. Vi har hver vår bransje, og vi skal ikke glemme at Posten er den største kunden til Telenor Bedrift, sier Buseth.

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 28/09-95, kl. 16.57 cw@oslonett.no