[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

På den norske grasrota


Du er ikke nødt til å dra til Redmond og Microsoft for å finne nytenkning innen programutvikling. På et av systemene i Fellesdata har de utviklet sin egen programmeringsteknologi. OSI har mange fellestrekk med Microsofts IP.

KNUT GJERNES

Computerworld Norge konfronterer Svein Solli med Microsofts nye revolusjonerende programmeringsteknologi. Svein Solli er en av visjonærene bak OSI (Open System Interface), og har jobbet med applikasjonsutvikling i ti år.

-- Innen programmering kommer det stadig nye spennende ting, men det er umulig å vite hva som tar av. Men jeg har veldig troen på å heve seg over programmeringsspråket. Å kode i Cobol eller Fortran er som å kjøre Ford eller Opel. Syntaksen er forskjellig men ellers er det helt likt, sier Solli.

Initiativ

Svein Solli jobber med utvikling og forvaltning av et system som kjører flere millioner bank-transaksjoner i døgnet, og med en database på over fem millioner konti.

-- Vi satte i gang utviklingen av OSI-systemet helt på eget initiativ. Vår eksisterende kode var råtten, og vi ønsket å forberede oss på de store kravene fra bank i fremtiden. I samme slengen ønsket vi å dele inn programkoden vår i byggeklosser som vi lett kunne bruke om igjen. Utgangspunktet var at alt skulle fungere som før sett utenfra. Vi skulle bare endre koden, dataene skulle være som før, forteller Solli.

OSI-systemet har flere likheter med den kommende IP-teknologien til Microsoft.

-- Byggeklossene har vi kalt SMer (Selvforsynte Moduler). Våre SMer har mye til felles med det IP kaller intensjoner. IPs kildetre har vi kalt THS, og er et system som forteller oss hvilken SM som skal brukes. Vi har et bibliotek med SM som er tilgjengelig. Helt i bånn ligger noe vi har kalt arkivtjenere, som er aksessering mot databasen. Vi ønsker en felles data-aksess. De forskjellige SMene kan være skrevet i forskjellig språk. SMene er igjen delt inn i UMer (Utførende Moduler). Dette er det samme som IP har kalt praktiske komponenter. Alle referanser til de enkelte SMer ligger i THS og kan minne om IPs pekerstruktur mellom nodene. I utgangspunktet ønsket vi et grafisk grensesnitt, men det har det dessverre ikke blitt noe av, sier Solli.

Supermarked

På lik linje med IP gjør OSI utviklingen enklere og raskere.

-- Såfremt SMen finnes, består programmeringen av å sette opp referanser til SMene. Når vi vil bytte ut en SM endrer vi bare en peker. Men det ideelle hadde vært å kunne gå på supermarkedet å handle byggeklosser som utfører for eksempel renteregning. Vi har et stort utviklingspress, og får ikke unna halvparten av det vi skulle. Et slikt marked ville vært tidsbesparende for oss, forteller Solli.

Problemet i EDB-verden er at det er så lite som er standardisert utenom i regneark og tekstbehandling.

-- Det mest aktuelle for oss er å kombinere standard komponenter med egenutviklete. Men jeg ser mange problemer i den forbindelse. Høye responstider og vanskeligheter med synkronisering, sier Solli.

OSI-systemet har gått i produksjon i Fellesdata i flere år.

-- Vi har kjørt dette systemet i mange år nå, og vi mener vi har fått den fleksibiliteten som vi ønsket oss. Skal vi komponere en ny transaksjon kan vi sette sammen SMer fra et bibliotek. Bank klarer ikke å kjøre i senk systemet med sine ønsker. OSI-systemet lar seg enkelt flytte fra MVS stormaskinmiljø til PC eller Unix hvis dette er ønskelig. Det vil ikke være applikasjonene og systemet dette står på, avslutter Solli.

UINTERESSANT: Vi må heve oss over programmeringsspråket. Å programmere i Cobol eller Fortran er like uinteressant som om du kjører Opel eller Ford, sier

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 28/09-95, kl. 16.56 cw@oslonett.no