[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

I tospann på dendigitale skolevei

Telenor sponser skolene på nettet


Telenor hoster opp over 200 millioner kroner for å gi norsk utdanning en elektronisk skolevei. Tilbudet kan vise seg å være så gunstig at de to skoleguttene Gudmund Hernes og Tormod Hermansen i praksis bygger opp et nytt monopol.

Heidi Egede-Nissen

Onsdag presenterte Telenor sitt Internett-tilbud til skolene. Gjennom prosjektet "Den elektroniske skolevei" tilbyr Telenor en spesialaksess for skoleverket. For 20 øre pr. minutt kan alle norske skoler, uansett hvor i landet de befinner seg, koble seg opp på den "elektroniske skoleveien".

Brukerne -- gjerne hele klasser samtidig -- betaler for den bruken de gjør til spesialtakst. Internett-tilbudet som helhet er så forlokkende at det kan bli vanskelig for skolene å si nei takk.

Telenor vil gi skolene aksess både via modem og ISDN. Tilbudet omfatter tilknytning til Internett, programvare, utstyr og trafikk. I tillegg til de rimelige bruks-avgiften kommer tilkoblingskostnader og vanlige tellerskritt. Hvordan dette prises vil ikke Telenor si noe om før 2. oktober. Da legger Telenor fram de konkrete spesifikasjonene.

-- Vi vil tilby et antall pakker tilpasset de ulike skolestedene. Prisene vil blant annet bli vurdert ut fra skoletype, sier Oddvar Hesjedal, leder i Telenor FoU.

Infobrønner

I avtalen med KUF inngår også et forsknings- og utviklingssamarbeid, opplæring og utvikling av informasjonsbrønner på Internett.

Informasjonsbrønnen er en web-tjeneste på en egen Internett-node som er tilpasset skolen. Her vil KUF og andre informasjonsleverandører legge skolerelatert stoff. Web-tjenesten kalles Mimes brønn, etter den norrøne jotunen som var like vis som ODIN.. En prosjektgruppe, ledet av forsker Einar Flydal i Telenor FoU, har sammen med folk fra ulike skolemiljøer utviklet og lagt informasjon i Mimes-brønn.

Første versjon av Mimes brønn ble lansert onsdag. Flydal og prosjektleder Hermod Torbjørnson viste Computerworld den nye elektroniske kunnskapskilden få dager før. Her ligger stoff for elever, foreldre, lærere og skolens administrasjon. Informasjonen er delt opp i en rekke fag og emner.

Et innbydende og fornuftig design gjør Web-tjenesten fristende. Gjennomgangssymbolet er jordbær, som brukerne kan "plukke". Samtidig er ikonene store og enkle, slik at også barn og funksjonshemmede kan henge med. Det også lagt inn en rekke pekere til annet skolestoff på nettet.

-- Man kan lett gå seg vill på Internett. Vi ønsker å tilrettelegge stoffet i grupperinger tilpasset skolen. Vi har også lagt vekt på å finne frem kilder fra Norden, sier Flydal.

Mimes brønn vil være tilgjengelig for alle på Internett, men skolene som er koblet opp over Telenor får trafikkmessige fordeler.

-- Den informasjonen som ligger der kan nås andre veier, men etter hvert kan det bli en del av et informasjonstilbud som vil bli belagt med differensierte priser avhengig av om du er vår abonnent eller koblet til andre, sier Hesjedal.

Gratis opplæring

Opplæringsdelen i avtalen er svært viktig. Telenor tilbyr gratis opplæring til IT-koordinatorene i fylkeskommuner og kommuner. Disse skal føre kunnskapen videre inn i skolen.

-- Vi vil også satse på noe opplæring via satellitt, vesentlig til videregående skoler. Det vil i tillegg utvikles opplæringspakker på Internett, sier Hesjedal.

Opplæringsbiten skal understøttes av et FoU-program. I denne biten inngår brukerforsøk, utvikling av pedagogiske metoder rundt bruk av Internett og elektronisk fjernundervisning.

Forskningssamarbeidet med KUF vil gå over fem år. Telenor skal bruke 15-20 millioner kroner på denne biten, som skal etableres som et fellesprosjekt mellom departementet og Telenor. Det skal etableres pilotinstallasjoner i noen skoler neste uke.

Telenor Bedrift skal stå for salg av "Den elektroniske skoleveien". Telepost Communications er tiltenkt en rolle som underleverandør. Den fysiske installasjonen hos skolene skal gjennomføres gjennom opplæringsprogrammet til IT-koordinatorene.

-- Mye kan skolene gjøre selv. For de større skolene vil vi gå inn med kabling. Vi tror de fleste skolene vil velge en ISDN-løsning, fordi det er raskere enn oppringt samband. Vi tilbyr ikke et generelt ISDN-abonnement, men skolene får tilgang til vår Internett-node. Denne pakken vil sette en standard for Internett i norske skoler. Vi ønsker å få inn samarbeidspartnere som kan bistå. Sammen kan vi få fram mye kompetanse, sier Hesjedal.

Telenor regner med at satsingen vil gå i balanse om 2-3 år. Men på lengre sikt vil det ligge store inntekter i nett-trafikken. I mellomtiden kan Telenor skryte av at det var de som fulgte fremtidens brukere trygt på den elektroniske skolevei.

HÅND I HÅND: Gudmund Hernes og Tormod Hermansen går sammen på den elektroniske skoleveien, til glede for nye generasjoner, men også til glede for Telenor som på sikt vil gjøre god butikk på nett-trafikken. (Foto: Laila B. Carlsen)

FOLKET BAK: Forskerne Tove Kristiansen og Einar Flydal ved Telenor FoU har det meste av æren for Internett-tilbudet Mimes brønn som skolene kan benytte seg av. (Foto: Roar Nerdal)

Uten penger


-- Ulikheter vil det alltid være. Noen forskjeller kan dessuten være gunstig, sier utdanningsminister Gudmund Hernes.

HEIDI EGEDE-NISSEN

Hernes la fram den lenge bebudede handlingsplanen for IT i norsk utdanning denne uka. Planen, med 31 konkrete tiltak som skal gjennomføres fra 1996 til 1999, inneholder ikke ett øre.

At en slik politikk kan medføre enda større regionale forskjeller, bekymrer ikke utdanningsministeren, som i andre sammenhenger setter likhetsidealet høyt.

KUF vil ikke foreta et nasjonalt økonomisk løft for å få gjennomført de ambisiøse målene som legges i planen. Det skal være kommunenes og fylkeskommunenes oppgave å sørge for at lærere, lærlinger og elever blir personlige databrukere.

I statsbudsjettet

Som et plaster på såret lover Hernes at det skal fastlegges årlige økonomiske rammer basert på midler over statsbudsjettet. Hernes vil ikke si hvor mye som skal bevilges til IT i skolen over statsbudsjettet, men det er ingen grunn til å forvente de helt store summene.

-- Noe er bedre enn ingenting. Vi får det ikke perfekt fra dag én. Det blir lagt inn penger i de årlige budsjettene, og mye vil komme gjennom de nye læreplanene og mye er allerede gjennomført i Reform 94, sier Hernes.

Statssekretær Kari Paulsrud la til at departementet har tillit til at kommuner og fylkeskommuner forstår at IT-innføring i skolen er en viktig jobb. Hun har altså tro på at IT vil prioriteres også der hvor for eksempel helse og eldreomsorg kjemper om bevilgningene.

I handlingsplanen heter det at forholdene må legges til rette for at alle skoler kan knyttes opp mot internasjonale datanett. IT må inn med full tyngde i lærerutdanningen. IT skal inn som et hjelpemiddel på alle nivåer i utdanningen, alle fag og emner hvor det er naturlig. Norske elever må beherske bruken av de nye tekniske hjelpemidlene, minst på linje med elever fra andre land.

KUF vil dra veksler på hele floraen av institusjoner i utdannings-Norge. Hernes understreker at dette ikke er en plan som skal styres av KUF. Den mislykkede Winix-satsingen gjør at departementet vil holde seg langt unna prosjekter som kan smake av statlig styring.

Ingen fri lunsj


Det blir ingen "fri lunsj" på Internett. KUF vil ikke betale nettbruken for verken universitet, høyskole, videregående skole eller grunnskole. Innsatsen skal konsentreres om å integrere IT i fagene.

HEIDI EGEDE-NISSEN

KUF har gjennom sin nettverksoperatør Uninett siden 1990 sørget for at norske høyskoler og universiteter har kunnet erobre nettene. Hver år er det bevilget omlag 50 millioner kroner til disse utdanningsinstitusjonenes Internett-bruk.

Men nå er festen over. Gradvis må brukerne selv betale kostnadene med nettene. Den sentrale bevilgningen opphører, og institusjonene må selv betale for det de bruker.

Dette vil føre til at institusjoner med høyt Internett-forbruk får merke økte utgifter på budsjettene, mens de som har et lavere forbruk ikke lenger må være med å bære byrdene for storbrukerne.

Nå blir de sentrale bevilgningene tatt fra institusjonenes egne budsjetter. Etter hvert må institusjonene betale i forhold til hvor mye de selv bruker Internett.

KUF vil gjøre slutt på den sentrale rammebevilgningen fordi tidene har forandret seg. Norge er ikke lenger et u-land i IT-sammenheng. IT og nettbruk må betraktes på lik linje med telefoni, mener KUF.

Dessuten går det i retning av full konkurranse på teletjenester. KUFs Uninett skal ikke lenger ha et monopol på høyere utdanning. Uninett må regne med å kokurrere med andre Internett-operatører.

Hvilken rolle Uninett skal spille overfor de 3200 grunnskolene og de 700 videregående skolene, er uklart. Mellom 50 og 100 norske skoler har allerede benyttet seg av Uninett for å komme på Inernett. Om de får lov til dette i fremtiden er usikkert.

Jentene henger etter


Gutter er langt mer interessert i IT enn jenter. Og langt flere gutter enn jenter bruker data.

De store kjønnsforskjellene bekymrer Gudmund Hernes og departementet. Det skal derfor settes krefter inn for at jentene ikke sakker enda mer akterut, men tvertimot fatter interesse for IT i undervisningen.

Bare seks prosent av jentene i videregående skole sier de er meget interessert i data, mens 23 prosent av guttene sier det. I ungdomsskolen sier 10 prosent av jentene at de er meget interessert, mens hele 40 prosent av guttene er det.

De samme kjønnsforskjellene gjentar seg overraskene nok ikke blant lærerne. De yngre kvinnelige lærerne har oftere PC hjemme enn sine unge mannlige kolleger. Og kvinnlige og mannlige lærere er omtrent like mye interessert i data.

Hernes mener det er et IT-sug i skolen, noe som særlig viser seg blant lærerne, der iveren etter å integere IT i fagene er stor.

Undersøkelsen SSB har gjennomført for KUF viser også store regionale forskjeller. Det er de store bykommunene som henger etter. Landkommunene, særlig i nord-Norge og på vestlandet, har gode IT-kår i skolen i forhold til byer og skoler med høye elevtall.




IT-planen
KUF vil priorere fem områder for å få IT inn i skolen: * Bruke for å lære -- det vil si få kunnskap om hvordan IT skal brukes i undervisningen.

* Lære for å bruke -- fagkunnskap om IT gjennom f.eks. bruk av nettet.

* Lærerutdanningen skal styrkes på alle nivåer, også etterutdanning er viktig.

* Tekniske forutsetninger og infrastruktur: det skal prioriteres å få norsk informasjon på nettene, norskutviklet programvare. Norge skal ikke kopiere andre.

* organiseringen av selve planen. Departementene skal trekke med forlag, programvareprodusenter, medieinstitusjoner, skoler, utdanningsdirektører osv.

* Hele IT-planen kan leses på Internett på http:/odin.dep.no/KUF

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 31/08-95, kl. 18.18 cw@oslonett.no