Som nevnt i artikkelen eksisterte tre private høyskoler innen informatikk: Alcatels Norsk Informatikk Institutt (NII), Vivendis EDB-Høyskolen og NKI Datahøgskolen. Hver av disse høyskolene delte ubevisst et marked mellom seg. NII utdannet rene datateknikere med hovedvekt på fag innen matematikk og elektronikk, NHI utdannet systemutviklere med hovedvekt på fag innen datakommunikasjon og programmering, og Datahøgskolen utdannet systemuviklere med hovedvekt på fag innen systemering. Innenfor hver av disse nisjene var hver skole best. EDB-Høyskolen skiftet senere navn til Norges Høyskole for Informasjons- teknologi, NHI, muligens for å distansere seg fra Vivendis EDB-skolen som var mer basert på kursvirksomhet for bedrifter som ville oppgradere kunnskapen til sine ansatte innenfor databehandling. Senere ble disse kursene også populære som AMO-kurs. Vivendi skiftet senere navn til Næringsakademiet.
Som tidligere student ved NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi) ønsker jeg å kommentere artikkelen til Peter Hidas ("Slutten på Andersens eventyr" i CW nr. 25), og fortelle litt om hvordan NKIs oppkjøp av Næringsakademiet ble sett på fra innsiden.
Alcatels målsetting med NII var å utdanne folk som de selv kunne bruke i sin bedrift. En utdanningsinstitusjon ble for kostbart for Alcatel, så de solgte alt til NHI. Et fornuftig kjøp av NHI, da dette førte til at NHI fikk overført flere teknisk kompetente forelesere og modifiserte fagplanen til å inneholde en administrativ og en teknisk retning.
To aktører stod da igjen i markedet for privat IT-utdannelse i Oslo, NHI og Datahøgskolen. Datahøgskolen så behovet for en lengre utdannelse enn to år, så de anla sitt tredje år og fikk sitt diplomstudium. NHI hadde lenge hatt samarbeid med universiteter i USA, og det var vanlig at studenter etter to år på NHI dro over dammen og brukte to år til av sine liv og hentet en Bachelor of Computer Science. NHI brukte modellen for Bachelor studiet i USA og bygget en fireårig studiemodell hvor man kuttet ut estetiske fag (historie, musikk) og erstattet disse med mer markedsrettede økonomi- og ledelsesfag. Dermed ble NHIs påbygningsstudium skapt.
[[macron]]konomisk gikk høyskolene som man burde forvente. Næringsakademiets kundegruppe var studenter og arbeidstakere fra bedrifter. NKIs kundegruppe var studenter. Da studenter ikke vasser i penger, ble EDB-skolens bedrifts-kunder lenge brukt som en melkeku for å bygge opp en solid og bærende høyskoleutdannelse. Rundt 1992 hadde NHI vokst seg så stor at den kunne finansiere seg selv. NKI hadde ikke samme muligheten til dette, noe som førte til at Datahøgskolen alltid slet med økonomiske problemer.
Graven for Datahøgskolen ble tilnærmet ferdig i løpet av 1992. Den 23. desember 1992 begynte man på graven til NHI. NKI kjøpte da Næringsakademiet for å sikre seg de lønnsomme AMO-kursene fra tidligere EDB-skolen, samt NHIs opprustede maskinpark. Selve NHI ble noe som NKI fikk med på kjøpet, men som de ikke riktig visste hvordan de skulle håndtere. Men for NKI-ledelsen syntes Datahøgskolen og NHI litt like, så hvorfor ikke slå dem sammen ?
Ledelsen ved NKI forstod ikke noe av nisjene som skolene allerede hadde arbeidet seg inn i. Datahøgskolen utdannet folk som man plasserte på dataavdelinger i bedrifter for å gjøre systemering, mens NHI utdannet folk som ble plassert i rene databedrifter for å ta seg av programutvikling, drift av nettverk og salg av løsninger. Graven til NHI ble dypere og dypere utover hele 1993, og siste rest av ideologien til NHI ble gravlagt sommeren 1994. Familiegraven NHI Datahøgskolen ble formet ut fra disse to gravene, og står ferdig sommeren 1995. Sammenslåingen av NHI og Datahøgskolen førte til nedleggelse av NHIs tekniske linje som igjen førte til en gradvis nedgang i valgfagtilbudet til studentene. De siste valgfagene fra dette studietilbudet ble gravlagt på slutten av 1994.
NKI hadde mye flaks i sin rasering av NHI. De fikk Universitetsrådet på sin side da de så på NHIs fireårige studium som en trussel for sine egne universitetsstudenter. I mai 1993 fikk avgangsstudentene vite at når de var ferdige i juni kom de ikke til å få Bachelor of Science-tittelen som de hadde blitt lovet. Brudd i reglene rundt markedsføringen av påbygnings-studiet var den noe tvilsomme begrunnelsen. Fraværet av tittelen førte også til at muligheten for å studere videre til Master of Computer Science i USA etter fire år på NHI forsvant da grunnlaget for opptaket til dette studiet er enten BSc eller Cand. Mag. Dette spilte etter hvert ikke så stor rolle i og med at NKI sørget for at ny godkjennelse av det fireårige studiet etter deres oppkjøp av Næringsakademiet ikke ble sendt inn til offentlig godkjenning. Dette og flere andre episoder førte til stor misnøye blant studenter og forelesere. Gründerne av NHI sa takk for seg i organisasjonen og flere forelesere forsvant etter krangler med ledelsen i NKI som ville ha en "mykere" fagplan. Nå skulle den nye trenden være norske databøker og mindre avansert pensum slik at NKIs ledelse kunne forstå hva som foregikk. Nytenkning og innsikt i markedet manglet hos NKI-ledelsen.
Dette har til nå medført NHI og Datahøgskolens fall. Om NKIs ingeniørskole blir den neste som havner i familiegraven er et åpent spørsmål. Det er fortsatt et stort marked for private IT-høyskoler, da disse ofte er mer markedsrettet enn de offentlige utdannelsestilbudene. For å sikre kvaliteten på studiet bør man trekke inn næringslivet som hovedsponsor for utdanningsinstitusjonen. På den måten får man en solid økonomi, en markedsrettet fagplan, uavhengighet fra offentlige instanser, og en større sikkerhet for at en annen privat utdanningsinstitusjon ikke kan kjøpe opp en konkurrent for så å legge den ned.
Jeg ønsker med dette å rette en takk til medstudenter og forelesere som har stått på i NHI/NKI konflikten, hvor vi forenes med krigsveteranene under slagordet
"Vi skal aldri glemme".