[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Fortsatt i digital toppform

Utfordrer Adobe/Aldus-imperiet


Norsk Data-gründeren Per Bjørge kom for to måneder siden hjem til Norge, etter elleve år i USA. Nå er han i ferd med å etablere seg her hjemme, med støtte fra Norges Forskningsråd. Han er tent på å "tette igjen de hullene innen billedbehandling som Aldus og Adobe har etterlatt seg".

Magne Lein

Per Bjørge (59) var en legendarisk skikkelse i glansperioden innen norsk datateknikk. Datahistorikerne, inklusive Rolf Skår, som vant Teknisk Ukeblads essaykonkurranse om dette temaet i 1989, er enige om at han var den teknologiske sjefsarkitekten bak SAM 2-maskinen på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og de første NORD-maskinene. SAM 2 dannet grunnlaget for Norsk Data-etableringen. Rolf Skår skriver i sitt essay:

"SAM 2 er på mange måter Per Bjørges maskin. Da Per Bjørge sluttet i ND i 1978, var det ingen hvem som helst som sluttet. Han hadde vært den tekniske sjefsarkitekten bak samtlige av Norsk Datas maskiner i de første årene. Han sluttet av flere grunner. Han brant mer for idéen om avanserte, grafiske arbeidsstasjoner, enn han brant for å fortsette i Norsk Data. Det var heller ikke plass til to sterke personligheter som Rolf Skår og Per Bjørge (Skårs essay ble sendt inn annonymt, og evaluert av en jury. Red.s anm.). De hadde under hele 1977 vært nokså uenige om utviklingen av datamaskinen NORD 10/S. Per Bjørge syntes den tok et altfor lite steg inn i fremtiden". Så langt Rolf Skår.

-- Ja, hva gikk uenigheten ut på, rent teknisk?

-- Først vil jeg nevne at det ikke var noen store problemer mellom Rolf Skår og meg på det menneskelige plan, sier Bjørge, og legger til:

-- Det var faktisk jeg som tok initiativ til å få inn Skår som direktør. Jeg mente imidlertid at vi ut fra den brede plattformen vi hadde skaffet oss i det norske markedet, og i miljøet ellers, inklusive det politiske miljøet, og som i stor grad var Skårs fortjeneste, skulle satse smalt, men på topplan på det internasjonale markedet. Jeg tror fortsatt at den langvarige fokuseringen på hjemmemarkedet til slutt ble en belastning, som bidro til den raske nedturen når det røynet på.

I teten

-- Hvordan kunne en liten gruppe FFI-forskere i det hele tatt ha mot til å begynne for seg selv innen en så krevende produktnisje?

-- Faglig sett var vi ikke engstelige i det hele tatt. Jeg var blant annet et år på MIT, og fant at vi var minst like gode som noen på MIT og i næromgivelsene deres. Også Lars Monrad-Krohn var et år på MIT, før meg.

-- Husk at FFI-gruppen laget verdens første datamaskin basert på silisiumteknikk, slik at maskinene blant annet ble vesentlig mer robuste og sikrere i drift. Digital Equipment og andre trengte år på å gjøre det samme. "Small" kan være "Beautiful" på utviklingssiden!

-- Dessuten hadde vi meget solid oppbacking fra folk i FFI-miljøet, primært Karl Holberg og Yngvar Lundh. Men vi var selvsagt nesten blanke når det gjaldt ren forretningsdrift!

Instinkt

-- Når vi følger sporene tilbake i tiden, er det vel også mye som tyder på at du har et sterkt gründerinstinkt?

-- Uten tvil. Jeg er nok en typisk entreprenør. Så jeg så ikke helt hvordan jeg ville passe inn i ND etter hvert. Jeg prøvde meg en perode som teknisk direktør, uten nevneverdig suksess. Fortsatt er jeg mest fascinert av teknologisk nyskaping. Men noen ren oppfinner er jeg jo ikke.

--Jeg har vært bra til å plukke tilgjengelig toppteknologi, og kombinere bitene i nye produkter som har gitt teknologisk løft.

-- Du begynte for deg selv i 78/79, med SIM-X, og i 1984/85 kom Bettex, i USA. Hvilke produkter satset disse bedriftene på?

-- I SIM-X dreide det seg først og fremst om terminaler for sideombrekking i aviser. SIM-X var faktisk først i verden med det vi kan kalle en moderne fotosetter, med full fokusering på blant annnet digitalteknikk. På programvaresiden kunne vi allerede den gang tilby egenskaper som man finner hos PostScript i dag.

-- Da Bettex kom på lufta, hadde PCene begynt å komme. Vi kunne derfor konsentrere oss om utvikling av programvare, og plukke maskinutstyr mer etter behov.

Vi måtte utvikle vårt eget språk, for PostScript var jo ikke kommet ennå. Men da vi kom med de første produktene i 1987, var også PostScript kommet, og vi skjønte raskt at vi måtte sikre kompatibiliteten til PostScript. Blant annet ND Comtec og ATEX var interessert. Men tilpasningen til PostScript rakk vi ikke å fullføre før vi ble tatt av børskrakket!

Bittert

-- Var det bittert å gi opp?

-- Selvfølgelig. For det første tapte jeg mye egne penger, og for det andre var vi nesten i mål med en teknologi som var konkurrentenes overlegen. Men vi var nok ikke gode nok til å skaffe oss inntekter underveis. I tillegg brukte vi mye tid og krefter på å skaffe fram det vi kan kalle infrastrukturelle ressurser. Vi måtte utvikle mye selv, som nå kan kjøpes i butikken.

-- Hvis vi hadde vært gode nok til å markedsføre oss, kunne vi ha konkurrert med selveste John Warnack i Adobe, for vi hadde den samme teknologien. Om ham har ettertiden sagt, at det bare er Bill Gates som overgår ham som smart markedsfører og operatør. Så da vi gikk under, var allerede Adobe etablert som markedsleder innen vårt satsingsområde.

-- Hvor fikk du risikokapitalen fra?

-- I Bettex var alle investorene norske. Det dreide seg blant annet om DnC, som banken het den gang, Technoinvest, som var tyngst inne, og Thon. Selv hadde jeg tretti prosent.

Adobe/Aldus-hull

-- Og du gikk med friskt mot i gang med ny bedrift, etter Bettex?

-- Jeg var fristet til å angripe de helt åpenbare hullene innen bildebehandling i Adobe/Aldus-porteføljen. Produktene deres var, og er, mangelfulle på dette området, i forhold til det de kan prestere innen tekst- og grafikk-området.

-- Så det ble ny bedrift igjen, Graphic Edge, og nå bare med amerikanske investorer. Med de kraftige PCene man nå har, kan man konsentrere seg helt om programvare-siden. Og nå tjente vi også penger underveis, slik at vi ikke møtte veggen da vi etter hvert fant at pengene på risikosiden ikke akkurat var tålmodige.

-- Blant annet gjorde Aldus sine hoser grønne hos oss. Samtalene førte til at de overtok alle våre rettigheter på patentet vårt, som omfatter teknologi som hindrer "glip" mellom ulike fargefelter i et bilde etter trykking. Produktet selges i dag av Aldus (Adobe) som "Trapwise". I tillegg til å betale et engangsbeløp, har Graphic Edge også royalties av hvert kopisalg. Denne programvaren ligger på ca 4000 dollar per kopi. Man regner med at antall solgte kopier etter hvert vil komme opp i 10.000.

-- Det har for øvrig vært meget interessant å samarbeide med Aldus, meget lærerikt, ikke minst i forbindelse med markedsstrategi og posisjonering ellers.

Norge, mitt Norge --

-- Men nå har du forlatt Graphic Edge og USA? Er det for godt?

-- Ja, salget til Aldus ga meg økonomiske muligheter til å gjøre noe jeg hadde håpet på ganske lenge; vende hjem til Norge!

Nå er Per Bjørge installert i leid kontor på Papirindustriens Forskningsinstitutt på Blindern (PFI). Han prøvde å få et kontor i Forskningsparken, men der var det fullt. Selv om man var en av de store datamaskin-konstruktører på 70-tallet, må man finne seg i stå i kø for et lite krypinn i det forjettede glassherberget i Gaustadbekkdalen!

Men PFI er jo bare et par hundre meter unna, på den andre siden av Gaustadjordet. Så det kan vel likevel bli kryssbefruktning mellom gründerne i Gaustadbekkdalen. For Bjørge vet mye om gleder og sorger rundt nyetablering. Og etablering er vel hovedmålsettingen med Forskningsparken.

-- Innledningsvis satser jeg på å orientere meg i det norske miljøet, finne ut hvem som gjør hva, og hvem som kjenner en som kjenner en annen. Jeg tar med andre ord temperaturen på fagmiljøet, og prøver å finne ut hvor det er størst behov for den fagkompetansen jeg har.

-- Og hvordan vil du kort beskrive den?

-- Jeg er opptatt av å gjøre bildebehandling uavhengig av den plattformen brukerne til enhver tid jobber på. Min interesse er dreid fra fotosats og trykking, til elektronisk lagring og utveksling av dokumenter. La meg som konkret eksempel nevne Finansavisen, som hver dag sendes elektronisk til London. Der kan aksjemeglerne lese avisen på skjermen eller printe ut enkeltsider.

-- I dag lagres bilder fortsatt i alt overveiende grad som papirkopier eller dias. Dette er både upraktisk og lite kommunikasjonsvennlig. Arkivene i bildebyråene og mediabedriftene må over på digitalform. Årsaken til tregheten i omstillingen har igjen mye å gjøre med de teknologihullene jeg nevnte på leverandørsiden.

Spredning

-- Hvor er det ellers blitt av teknologien du utviklet i SIM-X?

-- Det meste var jo åpen teknologi, og jeg har med glede konstatert at Xcon Datas kompetanse innen digitale kart på mange måter representerer en videreføring av det vi holdt på med i SIM-X. La meg i den sammenheng tilføye, at jeg ble en smule overrasket under lesningen av en rapport fra Norskog. Her står det at Norge ligger etter innen geodata, altså GIS, på skogforvaltningsområdet. Jeg merket meg dette, i og med at dette nettopp er et område hvor teknologien min er velegnet. Et stikkord i den sammenheng er digital fotogrammetri, og digitalisering av eksisterende kart.

Har du tenkt noe over det som er kommet ut av alle de FoU-fokuserte IT-milliardene Norge har brukt opp gjennom årene?

-- For øyeblikket synes jeg dette landsskapet ser noe ødslig ut. Jeg har merket meg mange gode intensjoner, men oppfølgingen synes jeg ikke det er så lett å få øye på.

-- Kanskje synes mange som vokter den offentlige pengesekken, at IT-midlene til FoU har resultert i forbausende få produkter av internasjonalt format.

-- Selv Sysdeco, med like mye omsetning på hjemmemarkedet som på eksportmarkedet, blir ikke den helt store suksessen. Det kan det jo ikke bli, når hjemmemarkedet ikke er så stort! Nei, virkelig suksess forbinder jeg heller med Vingmed Sound i Horten, som bare har noen få prosent av omsetningen på hjemmemarkedet og en dominerende posisjon i Europa Jeg viser her til det jeg sa ovenfor om mitt syn på internasjonaliseringen av ND.

-- Men orker du selv en runde til med nyetablering, jakt på risikokapital osv.?

-- Det amerikanske Computerworld hadde nylig et portrettintervju med Seymour Cray, "the Father of Supercomputing". Han er 70 år og like kreativ og idérik som noen gang, så jeg føler at jeg fortsatt har mye nyskapings-"milage" i kroppen!

BACK: ND-pionéren Per Bjørge er i full gang med oppstarting av ny virksomhet i Norge, etter elleve års gründervirksomhet i USA. (Foto: M. Lein)

PIONÉRENE: På dette 20-årsjubileumsbildet fra 7. juli, 1987, ser vi hovedpersonene bak etableringen av Norsk Data, nok en gang samlet i huset til Elisabeth Monrad-Krohn (Lars Monrad-Krohns mor) på Slemdal i Oslo, i den samme stua, ved det samme bordet, hvor den konstituerende generalforsamlingen ble holdt 7. juli, 1967. F.v. Per Bjørge, Lars Monrad-Krohn, Terje Mikalsen og Rolf


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 19/12-94, kl. 08.44 cw@oslonett.no