Informasjon om World Wide Web (WWW)

World Wide Web (WWW) er et åpent og leverandøruavhengig, distribuert hypermedia basert rammeverk for å bygge klient/tjener baserte informasjonssystemer på Internettet (eller lokale TCP/IP nett).

WWW ble oppfunnet ved CERN i Sveits, og her ligger det svært mye både teknisk og ikke-teknisk informasjon om WWW. Prøv f.eks. denne innføringen.

Åpent

WWW er åpent i to betydninger av ordet. For det første er alle definisjoner av protokoller og standarder fritt tilgjengelig, det samme gjelder programvaren man trenger. For det andre er WWW "åpent" i den forstand at det er utvidbart med datatyper og protokoller.

Leverandøruavhengig

WWW ble oppfunnet ved CERN i 1992, men videreutviklingen har skjedd flere steder i verden. I dag drives utviklingen videre av et konsortium med sete ved MIT. Alle resultater av videreutviklingen er fritt tilgjengelig.

Distribuert hypermedia

WWW bygger på hypertekst prinsipper, en metafor som de fleste kjenner uten å være klar over det. I et hypertekst dokument vil deler av teksten kunne være uthevet. Velger man slik uthevet tekst ved å klikke eller på andre måter "velge teksten", bringes man til et nytt nivå med informasjon. Informasjonen kan mao. være linket sammen med pekere på kryss og tvers.

Det første spesielle med WWW er imidlertid at informasjonen ikke er begrenset til tekst. Lyd, bilder og digital video kan også være informasjonskomponenter. Resultatet av et klikk på en link, kan mao. være at en lydfil avspilles, et bilde vises fram eller en digital video avspilles.

Det neste spesielle er knyttet til begrepet "distribuert hypermedia". I dette ligger at man kan "linke seg til" dokumenter og andre informasjonskomponenter på kryss av Internettet! Dette kan gjøres helt transparent for den som leser hypermedia dokumentet. Denne egenskapen gjør at WWW kan brukes som et meget effektivt "lim" for å binde sammen informasjon i Internettet.

Klient/tjener basert

For å aksessere Web, trenger man en eller flere Web tjenere, og et aksessprogram (klient). En Web tjener er et program som kjører i en maskin og betjener forespørsler fra en Web klient. Når Web klienten mottar dokumentet, vises det opp på brukerens skjerm. I dokumentet kan det være linker til helt andre dokumenter og på helt andre maskiner enn der dokumentet ble hentet fra. Klikker brukeren på en slik link, opprettes kontakt med en ny Web tjener osv.

WWW programvare

I tråd med Internettets tradisjon, har all programvare man trenger for å bruke WWW vært fritt tilgjengelig. Da CERN startet utviklingen, la de sammen med protokollspesifikasjonen samtidig ut en WWW klient og en WWW server som skulle tjene som prototyper for slike programmer.

Siden har disse programmene videreutviklet seg, samtidig som mange andre gratisprogrammer har kommet til.

Det definitivt mest kjente, er klient programmet Mosaic fra NCSA (National Center for Supercomputing Applications i Illinois), og Mosaic tildeles store deler av æren for den enorme interessen man nå ser for Internet og WWW.

Det har også begynt å dukke opp en god del kommersiell Web programvare, og mye av dette er unektelig av en helt annen kvalitet enn de første public domain programmene. Se f.eks. på denne listen over kommersielle Web klient programmer.

Hvordan finner man fram i Weben?

Dette er 1000-kroners spørsmålet de fleste stiller seg. Spørsmålet har dessverre ikke noe entydig svar. Antall Web ressurser på verdensbasis vokser så fort at det er fullstendig umulig for noen å ha en fullstendig og kategorisert liste over alle disse.

Allikevel jobbes det hardt med dette problemet på flere fronter. Slik det er i dag må en som er på jakt etter informasjon om et emne finne seg i å slå opp og lete flere steder, og selv om man kanskje finner mye interessant informasjon, vil man aldri være helt sikker på om man hadde funnet ennå mere hvis man hadde lett andre steder!

La allikevel ikke dette være til hinder for å ta i bruk WWW! Etter hvert som du navigerer ut på Internettet, vil du finne mange gode kilder til informasjon som du så kan legge på din egen "hotliste".

For å hjelpe deg i gang, har vi laget to lister over emneindekser og søkesystemer du kan benytte!

WWW i Norge

World Wide Web har vært i bruk i Norge helt siden starten. Det var til å begynne med først og fremst universiteter og høyskoler tilknyttet Uninett som tok i bruk Web for å lage interne informasjonssystemer for ansatte og studenter.

Etter hvert har det kommet til flere kommersielle firmaer, og tidligst ute var Oslonett A/S som har brukt WWW og tilbudt WWW baserte tjenester helt siden 1993.

Det finnes i dag svært mye norsk Web informasjon, og for å finne fram til de interessante stedene, anbefaler vi disse startpunktene:

WWW og framtiden

Man kan diskutere til man blir blå om hvorvidt Internet og WWW er de riktige byggesteinene for å bygge framtidens "Information Highway" - i Norge så vel som i andre land. Det som er sikkert, er at WWW og Mosaic virkelig har vist verden hvilke fantastiske muligheter som ligger i det å ha en åpen og global informasjonskanal, der alle kan delta på samme premisser (forutsatt at man har Internet tilgang). WWW og Mosaic har dermed ført til at svært mange firmaer nå eksperimenterer med bruk av Internet og Web som del av en forretningsstrategi. Det samme gjelder forvaltningsinstitusjoner over hele verden.

Kritikere hevder at Internettet er for usikkert, det er for uadministrerbart og linjene er for langsomme til at det kan brukes til kommersielle og viktige tjenester. Kritikker har også blitt reist mot WWW rammeverket.

Kritikerne glemmer dog at både Internettet og WWW er i rivende utvikling og på ingen måte statiske systemer. Videreutviklingen tilnærmer for en stor del de fleste av de løse endene som eksisterer i dag.

Interessen for WWW og Internet er formidabel for tiden, men vi har kanskje ikke for alvor sett det i Norge ennu. Samtidig med Nettverk Expo'94 pågår nå 2nd WWW Conference i Chicago, der mange av foredragene tar opp hvordan WWW kan forbedres for å gjøre dette «mediet» enda enklere og mere effektivt å bruke for deg og meg - enten vi er privatpersoner eller tilbydere av varer og tjenester. Bare tiden vil vise om man lykkes med dette.