Informasjon om Internet

Den beste og mest oppdaterte informasjonen om Internet finner man ute på Internettet! Nederst på denne siden er det en del pekere til en del steder med slik informasjon. Vi skal allikevel her gi en kvikk introduksjon til hva Internettet er og hva det representerer.

Historikk

Internet er et "gammelt" nettverk - det så dagens lys allerede på slutten av 60-tallet, og ble den gang laget som et rent pakkesvitsjet militært nettverk som skulle være en slags kommunikasjonsbackup i tilfelle atomkrig. Sentrale aktører den gang, var bla. DoD (Department of Defense), MIT og RAND Corporation. Nettet ble dengang kalt ARPANET.

ARPANET ble raskt populært blandt forskerne som utviklet det, og de populære tjenestene ble meget raskt elektronisk post og dataoverførsel, framfor kommunikasjonstjenestene det egentlig var tiltenkt.

Flere institusjoner koplet seg etter hvert til - også i utlandet. Arpanettet (og etter hvert Internettet) er altså i virkeligheten et nettverk bestående av en mengde delnettverk. Det som binder nettverkene sammen, er TCP/IP protokollene og routerne. Routerne er uten tvil Internettets viktigste brikker, og bestemmer hvordan trafikk skal sendes gjennom de ulike delene av nettet. I 1983 ble den miltære sektoren skilt ut i et eget nett, MILNET, og i 1986 opphørte ARPANET formelt, og Internet overtok.

Omtrent samtidig ble NSF (National Science Foundation) gitt ansvaret for å drive og bygge ut infrastrukturen i Amerika, og dette førte blandt annet til bedre konnektivitet og raskere linjer mellom øst- og vestkysten, men også bedre internasjonal konnektivitet. Tilsvarende satsinger ble gjort i andre land (Uninett i Norge ble stiftet i 1987 og er i dag et A/S eid av KUF).

Kommersielle får tilgang

NSF og andre regionale tilbydere i USA hadde alle relativt strenge regler mht. hva slags trafikk det var lov å sende over linjene. I utgangspunktet var det kun snakk om ikke-kommersiell trafikk. Behovet for kommersielle tilbydere ble etter hvert påtrengende, og det ble derfor åpnet for kommersielle å knytte seg til Internettet. I dag har snart kommersiell sektor tatt igjen FoU sektoren i Internettet, og veksten er formidabel og interessen voldsom verden over! Organisasjonen CIX (Commercial Internet Exchange) knytter sammen de fleste av disse tilbyderne verden over.

Organisasjon og eierforhold

Noe av det mest forvirrende for mange, er at ingen eier eller har totalansvaret for driften av Internet. Derimot kan man snakke om "deleiere" og "delansvar". En Internet tilbyder eier oftest sin egen infrastruktur (eller leier den), og man kan si at tilbyderen eier sin lille del av Internettet, og har ansvaret for driften av sitt nett fram til dette nettets kontaktflate mot resten av Internettet (dette består som oftest av en eller flere routere).

Utbredelse i dag

"Internettet er verdens største og raskest voksende nettverk" sier reklamen. Dette er uten tvil sant. I perioder har man sett en vekst på 20% pr. måned! I øyeblikket (medio oktober 1994) er det bortimot 3.5 million datamaskiner tilkoplet Internettet, og ca. 40.000 bare i Norge.

Det er vanskelig å bestemme antall personer som har nettaksess, men forsiktige anslag går ut på at man kan multiplisere med 10 på verdensbasis. I Norge opereres det med en litt lavere faktor.

Internet i Norge

Internet i Norge var i mange år ensbetydende med å være knyttet til Uninett, dvs. det landsdekkende nettet av universiteter og høgskoler i Norge. Tilgang til Uninett (og dermed Internet) var forbeholdt forsknings- og undervisningssektoren og noen få firmaer som kunne vise til FoU relatert virksomhet.

Uninett fikk etter hvert flere slike firmakunder, og noen lå nok litt i gråsonen. Når samtidig interessen for Internet begynte å vokse ute i bedriftsmarkedet, ga dette i 1993 støtet til kommersielt Internet i Norge.

I dag tilbyr flg. organisasjoner full kommersiell Internet tilgang for bedrifter:

De tre ovenstående leverer først og fremst faste fysiske linjer helt fram til kunden fra et passende regionalt tilknytningspunkt, men også oppringte samband basert på SLIP (Serial Line IP) og PPP (Point to Point Protocol).

I tillegg er det firmaer i Norge som leverer Internet tilgang basert på et oppringt (evt. ISDN) samband mot en vertsmaskin. De viktigste leverandørene av slike tjenester, er

Internets framtid

(Her kommer det ting etter hvert)

Annen informasjon om Internet

INTERNET - FRA LEKETØY TIL VERKTØY: Foredrag av Harald Tveit Alvestrand under Uninett-94. Dette er en fin oversikt over Internettet og dets muligheter.
«The Present and the Future of The Internet»: Åpningsforedraget til formannen i "The Internet Society", Anthony M. Rutkow, ved Networld+INterop i Tokyo, juli 1994.
InterNIC - Internet Network Information Center: Glimrende bakgrunnsinformasjon og historikk om Internettet.
John December's Computer Mediatated Communicatons arkiv (CMC): CMC inneholder en imponerende samling informasjonsressurser om likt og ulikt. Denne samlingen med pekere til Internet informasjon, er meget fyldig.
EFF's Extended Guide To The Internet: Denne het tidligere Big Dummys Guide To The Internet og gis ut av Electronic Frontier Foundation. Guiden inneholder pekere til informasjonsressurser samt informasjon om Internet.

Klikkbart kart krever grafisk WWW klient